Planen var å skrelle av seg noen kilo i juleferien. Eksamen er unnagjort, og det er god tid både til å planlegge og lage måltider, telle kalorier, og (skrekk og gru) kanskje også ta opp litt kardio i tillegg til den vanlige treningen. Dessverre har jeg hatt god fremgang på treningene mine i høst, og nå sliter jeg litt med motivasjonen til å begynne....
I det ene øret mitt er det akkurat som om noen hvisker: "Det er bare 6 måneder igjen til bikinisesongen, og du har et lag med spekk på kroppen din. Hva hjelper det om du er sterk, hvis du ikke er tynn?" I det andre øret mitt står egoet mitt, og maser om at jeg ikke kan stoppe nå, jeg har hatt såpass mye fremgang, og en diett vil garantert sabotere det hele. Selv om jeg mest sannsynlig blir bedre i chins..
For meg er det ikke så viktig med mageruter, striper på musklene eller synlige blodårer... Samtidig har jeg alltid den gnagende trangen til å se hvor god form jeg faktisk kan komme i. Jeg er i den heldige/uheldige situasjonen at jeg ser noenlunde bra ut slik jeg er nå, og da er ikke motivasjonen tilstede på samme måte som om jeg hadde vært skikkelig misfornøyd. I tillegg kom treningsgleden tilbake for fullt når jeg faktisk hadde litt energi innabords før jeg trente ;)
Ikke lett, dette.... Jeg tror jeg må stirre på damen med pil og bue en stund så motivasjonen skal gripe fatt i meg!