Ikke ett fett, for å si det mildt.

Greit, artiklene sparker kanskje inn råtne dører, men de setter fokus på noe som jeg synes er ganske viktig, nemlig at light ikke nødvendigvis er lett, og at sukkerredusert kunne inneholde ganske mye sukker.

 

Dette har ført med seg nye regler, som krever bedre merking. 

En stund skulle alt være "light". Det ble lansert lightversjoner med alt mellom himmel og jord. Nittitallet var fettfobiens tiår, og folk skulle på dietter som var low-fat, alt annet var mindre viktig. Og den enkleste og billigste måten å lage en lightvariant av noe er å tilsette sukker, eller mel. Eventuelt fiber (som er blitt gjort i Nugattien). Det var jo helt katastrofalt å kalle en del av disse produktene "light", det kunne nesten få dem til å høres sunne ut. En ost med 16% fett er lettost, men det betyr ikke akkurat at den er mager.... 

Og så skylte low-carb bølgen over oss. Det var ikke lenger så farlig om maten var feit, så lenge den ikke hadde raske karbohydrater. Vi erklærte krig mot syltetøy og kaker i barnehagen, Rimi startet med sukkerfrie kasser, og coladrikkere ble mer uglesett enn kjederøykere. Godteri uten sukker, som det tidligere hadde vært rimelig begrenset utvalg av, dukket nå opp i alle slags varianter. Syltetøyet ble sukkerredusert, nugattien ble sukkerredusert, og i en periode erstattet vi sukkeret med fruktose, helt til det ikke var helt riktig igjen heller. Når det kommer et stort marked med mennesker som vil kjøpe det så lenge det er low-cal, low-carb eller low-fat, sier det seg at flest mulig vil kaste seg på bølgen, om det innebærer å være noe kreativ med markedsføringen... Det har også vært mye snakk om disse kunstige tilsetningsstoffene egentlig er spesielt sunne eller ikke, og det er jo et hav av søtstoffer å velge mellom. Sukralose var i vinden en stund, siden det ikke sparket folk ut av ketose på samme måte som aspartam kunne gjøre, så var ikke sukralose så kult likevel, for det viste seg å være rimelig miljøskadelig. Coca-cola var blant dem som kastet seg på bølgen, men snudde.

Misforstå meg rett. Jeg er tilhenger av å lage sunnere varianter av usunn mat. I noen tilfeller smaker det faktisk godt. I andre tilfeller gjør det ikke, og da vil jeg heller spise LITT av den usunne varianten enn mye av den såkalt sunne. Så trøster jeg meg med at kroppen sikkert har godt av å skjønne at den ikke kan få noe søtt eller snacks hele tiden.

Og når vi først er inne på en rant: Jeg har fått hele konseptet med "smartfoods" litt i vrangstrupen. Vi har yoghurt med omega-3 (hva er vitsen?!?) i tillegg til alt annet jalla tilsatt omega-3, og det har i tillegg vist seg at mengdene er ikke annet enn ubetydelige. Spis laks, ta tran eller kapsler, ikke dytt det i all mat. Det finnes faktisk en del som ikke tåler fiskeolje ute i det langstrakte land, og å tilsette omega-3 i alt mellom himmel og jord gjør at sannsynligheten for allergiske reaksjoner på grunn av matforurensning øker...  Men fettredusert cottage cheese, nei det skal de ha seg frabedt.

(vær så snill Tine, lag magervariant av cottage cheese, pretty pretty please)